Hva Grunntonen, den nye boka mi, handler om: Her er baksideteksten!

Baksidetekst, Grunntonen038

Facebook

Nå skal jeg prøve meg på Facebook. GULP!

«Grunntonen», den nye boka mi, må bli kjent blant folk. Det er deres sang det handler om: Norge sang etter Utøya — hvor er kilden?

Følg siden min på Facebook for oppdateringer:

https://www.facebook.com/jonroarbjorkvold/

25.6.2016: What a Triumph!

Kjære Jon-Roar

«What a Triumph!» ville min kollega Tony Wigram ha sagt, dersom han hadde sett boken din.

For en monumental, klok og vakker bok! Jeg har akkurat hentet den på postkontoret.

En praktbok som jeg ikke blir ferdig med – en bok å komme tilbake til – igjen og igjen.

Takk!

Vennlig hilsen
Gro

PS Gro Trondalen er professor ved Norges Musikkhøgskole, med musikkterapi som fagfelt, og er sentral i NMHs program «Musikk og helse».

11. mai 2016 i Nasjonalbiblioteket: Lansering av «Grunntonen. Små sanger, mektige spor»

Forside 14.4.16Det var til randen fullt i Auditorium 1, ekstra stoler måtte til. Her var profesjonelle musikere på tvers av genre, her var tidligere studenter, venner, presse, familie, her var kjente, her var ukjente. Egners familie, Prøysens familie, Vivian Zahl Olsen …

Kristin Ørjasæter, NBIs direktør, ønsket varmt velkommen, min forskning på feltet sang og barn ble satt inn i et faghistorisk perspektiv. «Doktoravhandlingen Den spontane barnesangen — vårt musikalske morsmål fra 1981 er et arbeid som har hatt stor internasjonal betydning,» sa hun. «Bjørkvold var forskeren som førte barns spontansang inn i Akademia,» la hun til.

Det fulgte to timer mettet med musisk mening. «Grunntonen» som teoretisk begrep fikk opplevd musisk substans gjennom sang fra en sal som virkelig gav seg til kjenne. Et par tilbakemeldinger på mail dagen derpå, gir en fornemmelse av hvordan denne lanseringen av «Grunntonen» ble opplevd:

Du gav oss grunntonen tilbake.
Din åndsfrende og kampfelle
Kjell

Kjære Jon-Roar,


engasjert og engasjerende,
øm og eruptiv,
morsom og alvorlig,
med nysgjerrighet og respekt for barnesinnet –
takk for to uforglemmelige timer i Nasjonalbiblioteket 11. mai!

Kjærlig hilsen Inger

Du verden som du inspirerer gjennom din formidling. Vi satt som sagt mange og tørket tårer på onsdag, og når jeg nå viste ungene førerkortet [det er tre vers av Wergelands «Vi ere en nasjon vi med» på baksiden], ble jeg igjen rørt. De satt og gapte! Det du dessuten skriver om Ingeborg Refling Hagen, er så vakkert, så vakkert.

Nå gleder jeg meg til å lese mer i boka i pinsen. Det blåser en varm vind gjennom landet fra deg.

God hilsen fra Anne Jorunn

 

Ingen snakker om bjørka som Bjørkvold

Ingen snakker om bjørka som Bjørkvold.
«Bjørka er et eldgammelt russisk fruktbarhetssymbol» sier han, med en stemme som kommer dypt fra magan et sted. Bjørkvold synger bjørka, vi blir bjørkeskog av slanke, ranke bjørketrær når Bjørkvold snakker om bjørka. I bakgrunnen er stillbilde i svart/hvitt av slanke bjørketrær, fra Andrej Tarkovskijs film Andrej Rubljov. Gjennom semesteret har Bjørkvold latt oss få kjenne på kroppen hva musikk gjør med oss, for eksempel når vi ser film.

Jeg sitter i det store auditoriet på Nasjonalbiblioteket, fylt til randen av mennesker. Jon-Roar Bjørkvold lanserer sin nyeste bok, «Grunntonen.» Femogtjue år har gått siden jeg fulgte Jon-Roars forelesninger om  «Det musiske menneske» og om filmmusikk. Han har formet generasjoner av studenter, meg selv inkludert.Han åpner kilder i oss selv, kroppens hukommelse er en brønn for å kjenne seg selv. Fantasi og skaperkraft gjør universet større. I dag snakker han ikke om bjørka, men om sangene som former oss og mobiliserer oss. Om sangene vi sang da vi var barn og sangene vi sang etter 22. juli 2011, om Margrethe Munthe og Henrik Wergeland. Og om Prince, Elvis Presley og Louis Armstrong. Og vi synger. For dette er kanskje en boklansering, men det er også en to timers lang Jon-Roar Bjørkvold happening der Jon-Roar knapt er i nærheten av talerstolen, men beveger seg energisk til og fra flygelet. Noen ganger holder han på en hemmelighet og det blir helt stille. Til han lurt og med barnlig glede forteller oss hemmeligheten. Visste du for eksempel at Henrik Wegelands «Vi ere en nasjon vi med» er printet med mikroskrift på baksiden av førerkortet?

Ingen snakker om bjørka som Bjørkvold.
Ingen snakker som Bjørkvold.

Boka Grunntonen gis ut på Freidig Forlag

11.5.-2016: Timer før lansering av «Grunntonen» (pressemelding fra NBI)

Hvorfor sang vi etter 22. juli? Hvilke sanger bærer vi på?

Musikkprofessor Jon-Roar Bjørkvold er ute med ny bok om sangens historie, og trekker linjene fra vuggesanger til 22. juli. Dette blir et idéhistorisk dypdykk – og litt om hvordan vi bruker sang når vi er som reddest eller flykter fra alt vi har.

Velkommen til lansering i dag onsdag 11. mai kl. 14.00-15.30.
Her blir det refleksjon gjennom sang.
STED: Store Auditorium, Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo

Enkel avrunding i Slottsbiblioteket etterpå.

Boklansering 11. mai klokka 14.00. Kom gjerne til Nasjonalbibiloteket!

Jon-Roar Bjørkvold inviterer til lansering av «Grunntonen – små sanger, mektige spor»

Onsdag 11. mai kl. 14.00-15.30

 

Omslag 4

Vi så det etter Utøya-terroren: Sang samler et land. Hvilke sanger?

Lengst inne og dypest nede ligger ”ein fyrste song”, grunntonen i oss.
Holdt i hevd gjennom generasjoner, blir denne grunntonen til en musisk renning i nasjonsveven. Styrkes den, styrkes vi.

Boka går rett inn i vår egen samtid, med påfølgende dypdykk i norsk barnesanghistorie. Her er Wergeland, Ole Vig, Bjørnson, Elling Holst, Margrethe Munthe, Egner, Prøysen, Kjell Lund, Knutsen & Ludvigsen og Lillebjørn Nilsen. Dessuten belyses et 70-talls godnattsanger med historiske, musikalske og personlige kommentarer. Alle landets nasjonale minoriteter er representert. Her er nye perspektiver og funn.

 

I boka utfordrer Bjørkvold dagens integreringsdebatt: Hva med grunntonen — nå?

 

 

Jon-Roar.jpg bilde til omslag

Foto: Privat

Jon-Roar Bjørkvold (1943) er professor emeritus i musikkvitenskap, UiO.
Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1991.

Hans faglige forfatterskap med barns sang som basis spenner over 36 år:

 

    • Barnas egen sangbok med tilleggsboka Barnesangen — vårt musikalske morsmål (1979)
    • Doktoravhandlingen Den spontane barnesangen — vårt musikalske morsmål (1981, trykt 1985)
    • Det musiske menneske (1989)
    • Grunntonen — små sanger, mektige spor (2016)

 

Bjørkvold er oversatt til en rekke språk og er en etterspurt foreleser på tvers av faggrenser

 

 

 

STED: Store Auditorium, Nasjonalbiblioteket, Henrik Ibsens gate 110, Solli plass, Oslo

Enkel avrunding i Slottsbiblioteket.

 

Her blir det refleksjon gjennom sang. VELKOMMEN!

 

 

 

 

27.4. 2016: Fontehuset — en kilde til vekst

Huset er gammelt og litt bortgjemt i bakken i Holbergsgate, omgitt av mange nye og store hus. Men her er kraft, her er entusiasme og faglighet: «En kilde til vekst». Fontenehuset — et arbeidsfellesskap for mennesker med psykiske utfordringer», er tittelen på en bok jeg fikk som gave da forelesningen var over. Full sal i et helt nyopppusset rom, en innvielse av rommet, sa de som inviterte:IMG_0009

Jeg takket. For dette var et møte som virkelig traff meg.Det fulgte en takk på mail dagen etter:

Det er vi som skal takke for foredraget. En stor opplevelse for oss, og det har vært nr.1 samtaletema i dag, du har rørt mange, og det blir ikke fort glemt!
Takk også for invitasjon til boklansering, så får vi se hvor mange som kan komme. Satser på at vi ses daJ

Med vennlig hilsen

Tor Matti Sandbakken

Arbeidsenheten

Fontenehuset i Oslo
Holbergsgate 5
0166 Oslo

1.4-2016: NYHET: Boklansering på NRK P1+ kl. 10.00 (ikke aprilsnarr!)

Forsiden: Forside_korr4Kjenner dere igjen tegningen? Den er fra Margrethe Munthes Kom skal vi synge: «Vi har en tulle med øyne blå» (Tulla). Denne sangen kom til å spille en viktig rolle i den politisk kampen for norsk unionsfrihet fra Sverige i 1905. Sangen ble også pressehistorie. Om dette og mye annet kan du lese i det store kapitlet om Margrethe Munthe. Hun rehabiliteres!

 

Baksideteksten gir et innblikk i hva boka handler om. Fra forsidens idyll til baksidens anslag i terror:

Baksideteks, Grunntonen033

NRK kom meg faktisk i førkjøpet. De ringte og ba om et intevju om boka jeg har holdt på med i snart fire år. Jeg nølte først, boka foreligger jo ennå ikke trykt. Men manus er klart, boka vil bli trykt rundt neste hjørne. Så jeg sa ja, det er jo viktig å vekke interesse.

 

Her er en link til radiointervjuet:

https://radio.nrk.no/serie/jacobsen/DMPO20006616/01-04-2016#t=1h48s

LITT MER OM BOKA:

Kapitlene om

Magrethe Munthe: «Patriot og pedagog»,

Thorbjørn Egner: «Stemmen»

Alf Prøysen: «Det høyst ualminnelige i det høyst alminnelige» bygger på i jubileumsforedrag i Nasjonalbiblioteket etter invitasjon av Norsk Barnebokinstitutt.

Elling Holsts originaltegninger til Norsk Billedbog for Börn (1888), er funnet og publiseres. Og mye, mye mer.

Mye har jeg funnet, mye har jeg lært, og mye vil jeg dele. For dette stoffet tilhører oss alle!

Om noen ønske skulle å forhåndsbestille boka — med signatur på kjøpet — kan bestilling sendes til jrg@freidig. (Pris er ikke fastsatt

Loddet er nå kastet — med en særlig takk til dirigenten i Olavsguttene, Ragnvald Bjarne. (1927-1964). Han førte også meg inn i sangens verden. Boka mi er tilegnet ham.

PS: IKKE APRILSNARR!

To dager etter radiointervjuet på P1+ ble jeg oppringt av en god venn: «Du lurte meg. Sønn min er enig. Aprilsnarr: Du kan ha lurt halve Norge med den bløffen. Wergeland på baksiden av førerkortet. Vi har brukt lupe. Null og niks «Vi ere en nasjon vi med»!

«Hva? Lurt både Lasse, Jacobsen og halve Norge!?» Det hadde virkelig ikke falt meg inn et øyeblikk, tross sending på 1. april. Hadde jeg virkelig bevisst lagt en narrefelle, hadde det jo vært elegant nok. Men det hadde jeg altså ikke. (Hør på intervjuet en gang til, linken er oppgitt ovenfor. Hva tenker Jacobsen der i studio med meg!?). Så jeg får gi et bevis, har scannet fra side 27 i boka mi: Tre vers av «Vi ere en nasjon vi med» på baksiden av førerkortet, mikroskriften er åpnet med en link myndighetene gav meg da jeg ringte:Førerkort, Wergeland035

Hvordan? Den som leser boka får se. Men det uansett viktigste: Dette viser hvor dypt sang sitter i land og folk: Grunntonen!

13.-16. mars 2016: University of Oxford: Childhood Education: Pendelen må snu!

To ganger tidligere har jeg blitt invitert til Oxford uten å ha kunnet dra. Så ble jeg altså invitert en tredje gang. Mmm, noen så å si insisterer tenkte jeg, og sa ja takk til følgende: International Round Table Symposium on Childhood Education at Harris Manchester College in the University of Oxford:Harris Manchester College

University of Oxford består av 32 colleges, Harris Manchester College fra 1786 er et av de minste (Christ Church er det største). Henter du opp Harris Manchester College på Google, kan du få et inntrykk av hva det handler om: Spisesal med orgel og peis, festsal, dormitories osv., alt innelukket fra gata. Vi var 35 inviterte deltakere, de fleste fra USA. Grunntonen var kritisk: Vekk fra testtyrraniet, «pendelen må snart svinge» fra fragmentert, klasseromsbasert learning about life til helhetlig learning from life. Når skal Norge snu? tenker jeg. 2700 delmål i Oslo-skolen … Det glade vanvidd»!

Engelsk tradisjon: iskaldt innendørs, så en gryende forkjølelse var uungåelig. Klart det var en opplevelse være i dette miljøet av mektige, ruvende murbygninger, mange av dem fra middelalderen. Bodleian Library fra 1602 med elleve millioner bind, mange lenket til veggen med kjetting, gjorde et særlig sterkt inntrykk. Hitler beordret for øvrig at Oxford ikke skulle bombes, her hadde han tenkt å etablere et kultursentrum for sitt Tredje Rike …Oxford

Eva og jeg bodde på Mal Maison, et gammelt fengsel i nærheten som ble omgjort til hotell i 1997. Anbefales! Her et et interiørglimt:MalMaison

Men gud bedre, i Oxford råder ellers den frie tanke. Shakespeare, for eksempel. Som del av  300-årsjubileet (han døde i 1616) ble «King Lear» oppført i Oxfords makeløse bokhandel Blackwell, en 2 1/2 times helt spesiell opplevelse i bokhandelens underetasje, omgitt av bøker på alle kanter. Kultur i n’te potens:IMG_9911

10.3.2016: Barn spør!

Hei

Vi er klasse 6C på Eiksmarka skole og vi driver med Nysgjerrigper(er en forsker konkuranse for barneskolen). Problemstillingen vår er Hvordan påvirker musikk oss? Vår hypotese er at vi tror det er en kobling mellom hjernen og kroppen når musikken spilles.
Vi har hørt at du kan mye om dette tema og hvordan musikk virker på hjernen vår. og er veldig flink, så vi lurte på om du kan svare på noen spørsmål?
Har du mulighet til å treffe oss, ringes eller svare på spørsmål på mail?

Vennelig hilsen Kristine Ola Even 6C

Klart jeg svarte, og klart vi hadde en flott telefonsamtale dagen etter. Vi avtalte 0.8.45. Da ringte telefonen. De velforberedte, jeg spent. En drøy halvtime etterpå var vi ferdige. Nå venter jeg spent på hva de skriver. For dette var spennende: barns undring er en musisk læringsnøkkel.